Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Carl Louis & Martin Danielle – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Carl Louis & Martin Danielle

Carl Louis & Martin Danielle

Jeg møter Carl Louis og Martin Danielle i sine egne hjemmetrakter på Snarøya i Bærum. Guttene gjør for tiden stor suksess som en DJ-duo i gruppa CLMD. Dette er historien om hvordan en drøm skapt på gutterommet for mange år siden utviklet seg til å bli virkelighet til de høyeste grader. Fra amatører til profesjonelle, fra tilhengere til forbilder, fra ungdomsklubber til verdenskjente festivaler, fra Snarøya til New York.

Først og fremst må sannheten om DJ-talentenes navn få se dagens lys. Mange har undret seg over om Louis og Danielle egentlig er deres virkelige etternavn.

Nei, det er ikke det. Kall det litt for flotte til at det kunne vært våre virkelige navn. Da hadde vi vært litt for heldige. Når man starter opp en karriere innenfor musikk så ser man gjerne på sine forbilder og ønsker å ha det samme mer internasjonale snittet over navnet sitt, svarer Carl ærlig.

Våre virkelige navn funker ikke så bra internasjonalt, i hvert fall ikke mitt, legger Martin til.

For å sette det norske preget tilbake på gutta; de heter nemlig Carl Arvid Lehne og Martin Alexander Bjercke.

Det er ikke så lett for amerikanere å uttale. Det hadde bare blitt til at folk hadde uttalt det Bjercky og forvekslet det med Beef Jercky liksom, sier guttene lattermildt.

 

Barndomsvenner

Carl og Martin er begge født i 1988. Martin er født og oppvokst på Snarøya i Bærum, mens Carl er opprinnelig fra Rykkinn. Da han var rundt seks år gammel flyttet han med familien til Snarøya. Allerede da ble guttene kjent og har vært bestevenner siden.

Jeg føler at Snarøya er mitt hjem, er jo tross alt ganske begrenset hvor mye man husker fra opp til da man var seks år. Snarøya er et fantastisk sted å vokse opp på. Det skulle ikke mere til enn å si at jeg spiller fotball, så var jeg med i gjengen, forteller Carl.

I barndommen var det idrett som stod høyest på prioriteringslista frem til tenårene slo inn. Samholdet i vennegjengen har også spilt en viktig rolle i livene deres.

Jeg drev med alpint og Carl spilte fotball på et relativt høyt nivå. Så det var alltid idrett før vi etterhvert ble mer interessert i å dra på fester med venner og sånt. Det var vel rundt der musikken kom ordentlig inn.

Vi er en vennegjeng på syv-åtte stykker som har vokst opp her ute. Vi er bestevenner fortsatt etter 25 år mer eller mindre. Det mistenker jeg er litt unikt. Vi prøver å holde kontakten mest mulig selv om vi alle driver med egne prosjekter. Vi har norsk manager og norske personer fra området her som jobber med oss internasjonalt. Vi kunne jo for så vidt valgt å finne en manager fra England eller USA som på en måte er i den verdenen der borte, men for oss så handler det litt mer om… Tja, kall det familie da, forteller Martin.

 

– Housemusikk gir muligheten til å blande sjangre

I dag er Snarøya-guttene blant de heteste navnene i musikkbransjen, spesielt når det kommer til DJ-virksomhet og den populære housebaserte musikksjangeren Electric Dance Music, som regel forkortet ned til EDM.

Jeg spilte saksofon da jeg var yngre. Så gav jeg meg med det på et tidspunkt hvor det ikke var så kult å drive med instrumenter lengre, slik som det ofte er i oppvekstfaser. Vi hørte vel på mye forskjellig musikk, men det var vel EDM, eller housemusikken da, som appellerte mest og tok overhånd. Hvorfor vet jeg ikke helt, sier Carl.

Det kan jo være at man følger en trend i en viss forstand, uten at det var veldig inn med housemusikk akkurat da. Hip-hop musikk var jo enormt populært på starten av 2000-tallet, men det er jo sånt som går i bølger. Det var vel på vei ned og man var ute etter noe nytt, det var nok sånn vi ble oppmerksomme på housemusikk. Også er det måten man fremfører musikken på som er unik, det er ganske annerledes fra andre sjangre. I og med at det ikke er noe band på scena, det appellerte vel litt der og da, legger Martin til.

Housemusikk gir muligheten til å blande mye fra andre sjangre. Du får mye en liker inn i en låt om man vil det. Alt fra jazz og klassisk musikk til pop. Du kan legge til en smakebit av alt, sier Carl.

Housemusikk er veldig lett å like. Takten i det er dobbel hjerterytme, så det er veldig lett å danse til og det er lett å forstå seg på den musikken. Det tror jeg er noe av grunnen til at det er såpass populært i dag, sier Martin.

 

Begge droppet ut av skolen

Etter videregående gikk de hver sin vei, men holdt likevel kontakten. Carl begynte skolegangen på Westerdals School of Communication i Oslo, mens Martin endte opp på New York Institute of Technology i USA. Ingen av de fikk fullføre skolegangen da de etterhvert bestemte seg for å satse for fullt på musikken.

Vi har ikke tatt noen høyere utdannelse sånn på papir, men vi har jo gjort mye underveis i karrieren. Når det kommer til den businessen vi driver med så er det ingen som bedømmer deg utifra hva du har av ren utdannelse på papiret. Du blir kun dømt på produktet ditt, musikken du lager og det du får til. Ved å dra litt herfra og derfra så former det den du er innenfor jobben du gjør, forteller Carl.

Det er vel et av de få yrkene hvor det ikke henger sammen, sier Martin.

Altså, jeg sier ikke at man ikke skal ta høyere utdannelse, men det blir en helt eventuell greie. Utdannelse synes jeg er kjempebra. Tiden jeg tilbragte på Westerdals har hjulpet meg utrolig mye. Det gav meg akkurat det jeg trengte, fortsetter Carl.

 

Fikk drahjelp av Axwell

I 2010 fikk de sitt store gjennombrudd som ble starten på deres fortsatt nybakte karriere.

Vi var veldig naive. Uansett hva vi laget så sendte vi hundrevis av mails med musikken vår til plateselskaper. Vi fikk jo aldri noe respons, utenom et par som sa «vær så snill, ikke send oss noe mer, vi har fått det og vi er ikke interesserte». Låta vår «The Message» fikk vi litt napp på, blant annet hos plateselskapet til Bob Sinclair, men ikke nok til at de ville signe oss, forteller Martin.

Så sendte vi den samme låta ved en feil til PR-agenten til Chris Lake som driver Rising Music og det var vel egentlig litt flaks. Han får jo ikke så ofte promoer tilsendt og han likte den, så han sendte den videre til Lake. Hadde vi sendt låta direkte til plateselskapet hadde den kanskje bare blitt en del av mengden og ikke blitt oppdaget i det hele tatt. Så signa han låta og spilte den for første gang på Electric Zoo i New York sommeren 2009. Da funket den dritbra. Axwell fra Swedish House Mafia spilte den på Beatport i mars 2010 og da kom vel hele etterfølgingen fra resten av verden. Når en så anerkjent person spiller den, da blir den lagt merke til med en gang. Det var det spranget vi trengte for å bli lagt merke til, forteller Carl.

 

Remixet for Bruno Mars

«The Message» ble altså en stor og velkjent hitlåt som vekte interesse blant de «store gutta». Carl og Martin fikk flere tilbud fra forskjellige plateselskaper, hvorav de to mest attraktive var Size Records, selskapet til Steve Angello som også er fra Swedish House Mafia, og verdensberømte Atlantic Records. Angello hadde lenge vært et av deres største forbilder.

Vi fulgte guttedrømmen og hjertet ved å signe til Size. Men Atlantic gav oss et par oppdrag hvor vi fikk lage de offisielle remixer til popgigantene Bruno Mars og Estelle. Det er litt morsomt egentlig, for sangen vi laget remix av var «Just The Way You Are», som ble gjennombruddet til Bruno Mars, sier Martin.

Deres første EP ble deretter utgitt på Size Records i 2011.

Den var ikke i samme kaliber som «The Message», men det hjalp jo til å sette oss mer på kartet og etablerte oss mer for å vise at vi var noe mer enn bare «The Message». Det festet også posisjonen som at dette er noe man må følge med på. Det bidro til at vi fikk vår agent i USA og våre første spillejobber der, sier Carl.

 

– Vi har klubbhjerter

Frem til det tidspunktet hadde duoen gått under navnet Carl Louis & Martin Danielle. Etterhvert fikk de beskjed fra plateselskapet om at de trengte et nytt og kortere navn, som kunne bli enklere for folk å huske. Etter mye om og men med flere potensielle navn bestemte de seg til slutt for å bruke initialene deres inntil videre, nemlig CLMD. Det ble til et velkjent varemerke og navnet står fortsatt solid fast.

2012 ble et svært innholdsrikt år for de stjerneskutte DJ-gutta. De etablerte blant annet sitt eget plateselskap som de har kalt UpNorth Recordings.

Vi ønsket friheten av å kunne bestemme selv når låtene våre skulle publiseres, det var vel det som var hovedårsaken til at vi dannet vårt eget selskap. Nå har det utviklet seg videre til å bruke det som en plattform for å få frem norske talenter i tillegg til vår egen musikk, sier Carl.

Det samme året slapp de låten «Black Eyes and Blue» som i løpet av kort tid gikk som en farsott på popularitetsmålingene. De var nok ikke helt klar over at denne låten skulle utvikle seg til å bli en velkjent landeplage.

Vi har aldri tenkt på musikken vår som noe type radiomusikk. Vi har jo klubbhjerter, vi tenker på hva som funker i en klubb. Selvfølgelig er det jo bare positivt. Vi har en avtale med Sony på verdensbasis og det var de som pushet den til radio. Vi trodde aldri vi skulle bli listet på norsk radio, for de pleide ikke spille housemusikk. Det var utrolig kult å befeste seg en kommersiell posisjon i Norge, forteller Martin.

Vi får andre til å skrive tekstene våre. Det handler litt om at når man jobber med andre artister, for at de skal kunne sette sitt særpreg på sangen i forhold til deres performance vokalmessig skal bli mest mulig naturtro og sannferdig, så må de nesten skrive teksten selv for å relatere seg ordentlig til det, fortsetter Carl.

Sangen handler om et kjærlighetsforhold hvor jenta blir mishandlet. Det er det sangen egentlig handler om. Men måten vi har strukturert sangen og stemningen følte vi egentlig ble feil tema. Hører man sangen nå så tror jeg folk flest forbinder det med en lykkesang og sol og sommer. Det den egentlig handler om er ganske dystert. Jeg føler det blir en morsom bakhemmelighet bak sangen, forklarer Martin.

Gutta er svært opptatte av at det skal ligge en form for mening i sangtekstene sine.

Vi gir vokalistene ganske frie tøyler, men vi gir de klar beskjed om at tekstene skal handle om noe personlig for dem. Vi vil heller ha meningsfylte tekster istedenfor tekster om dansegulvet og at man skal kaste hendene i været, sier Martin.

Ikke nok med at de etablerte eget selskap og stod bak en av årets mest spilte låter, DJ-duoen tok også nok et stort steg i karrieren sin da de bestemte seg for å flytte til New York den følgende høsten.

 

Klarer nesten ikke høre egen låt grunnet eks-kjæresten

I år klarte de det enda en gang; de slapp en ny landeplage. En skal lete lenge etter en person som ikke har hørt det fengende refrenget på en festival, nattklubb, hjemmefest eller rett og slett flere ganger daglig på radioen. Sangen «The Stockholm Syndrome» kommer garantert til å gå ned i historieboka som en klassiker innenfor sjangeren.

Den handler om et kjærlighetsbrudd, hvor man føler at man har Stockholm-syndromet. Hvor enn man går så ser man steder hvor man har minner med sin eks-kjæreste. Og man ender opp med å kjenne en godfølelse selv om man egentlig vil hate personen. Det blir en slags original ny vri på Stockholm-syndromet, forklarer Carl.

Temaet kjærlighet går igjen i flere av sangene, og gutta legger ikke skjul på at de har en tendens til å falle for fristelsen av følsomme temaer.

Vi er jo følsomme og det er det viktig å være når man er artist. Man må dra noe frem personlig for å skape noe ekte, som igjen gjør at folk kan relatere seg til det. Så gjelder det å få det frem på en mest mulig original måte, sier Carl.

Når vi først er inne på temaet kjærlighet er det nok mange frøkner i alle aldre som gjerne vil ha svar på hva slags sivilstatus disse to sjarmørene fra Snarøya lever med.

Det er faktisk litt morsomt at du nevner det. Det er min eks-kjæreste som spiller rollen i musikkvideoen til «The Stockholm Syndrome», men på den tiden var vi kjærester da. I perioden fra musikkvideoinnspilling til slippet av videoen, et eller annet sted der, så ble det slutt. Det gjorde at da låta først kom ut så klarte jeg nesten ikke høre på den. Den fikk en så stor personlig betydning for meg. Det gjorde at låta fikk en slags backswing inn. For meg ble jeg på en måte litt knust av mitt eget verk. For de som kjenner oss, skulle man nesten tro at låta var skrevet på grunn av det, forteller Martin.

Men ja, for å svare på det du spurte om, ja vi er single begge to, legger han til.

 

– De siste årene har vi levd under fattigdomsgrensen

Carl og Martin ser ut til å ha alt. Stadig voksende berømmelse, låtene sine spilt i alle kriker og kroker av kloden og lever det smukke liv i Det store eplet. Men er det fair å kalle det glamorøst?

Det er vanskelig å si, for oss så virker det ikke så glamorøst. Men når man forteller til andre at man reiser jorden rundt til en viss grad, opplever fantastiske steder, møter mye mennesker og spiller på eksklusive nattklubber, det er jo glamorøst i seg selv. Vi tar ikke det for gitt i det hele tatt, men nå er vi jo vant med det, det har blitt vår hverdag, sier Carl.

Og suksessen vår, økonomisk sett eller hvordan jeg skal si det, har fortsatt ikke kommet, men vi er i hvert fall kommet til et punkt hvor vi har det litt mer behagelig enn før. De siste tre årene har vi nok levd under norsk fattigdomsgrense. Vi har bodd hos mor og far, vi har ofret utrolig mye for å komme hit. Det er mye vi har gått glipp av, som studier og å dra på byen med venner. Det er kanskje noe folk ikke tenker på, som andre tar litt for gitt. Vi har savnet å ha mer sosiale liv med venner rundt oss, fortsetter Martin.

Jeg tror nok de fleste vil si at vi er ekstremt hyggelige nordmenn som kommer på besøk. Vi vil jo at de som booker oss skal ønske å få oss tilbake igjen, at vi er profesjonelle og hyggelige å jobbe med. Vi har ikke noe behov for utagering når man er der for å gjøre en god jobb. Hvis man har en vane å drikke seg dritings hver gang du spiller så er det vanskelig å slutte med det. Men hvis vanene dine er å holde deg nøktern og seriøs så er det bedre å fortsette med det, forteller Carl.

Et slikt liv har selvfølgelig både opp -og nedturer, men det er ingen tvil om at gutta nyter hvert eneste øyeblikk av det. De har ingen problemer med å sette fingeren på hva de liker best med karrieren de har skapt.

Det må være det å gjøre noe du liker og friheten ved det. Det er vel det som er både mest skummelt med det og best med det. Det er ingen sjef som peker fingeren på deg om du ikke gjør jobben din. Det er hundre prosent opp til deg selv og vi er avhengig av å levere for å overleve. Det følger med et stort ansvar når man har såpass stor frihet, forklarer Martin mens Carl nikker samsvarende.

 

Kvalitet over kvantitet

Nå som de har opparbeidet seg stor suksess de siste årene har de ingen planer om å stoppe. De har allerede flere jern i ilden som vi vil få gleden av å oppleve i løpet av den nærmeste fremtid.

Til å begynne med kommer det en låt nå i begynnelsen av november på plateselskapet Armada. Det er mer en undergrunns klubbutgivelse, for det er jo den type musikk som står våre hjerter nære. Utgivelsen kommer til å vise litt mer bredde og mangfold. Og så kommer det en større utgivelse litt tettere opp mot jul i samarbeid med Sony. Tekstene handler derimot ikke bare om kjærlighet, det blir en blanding, forteller Carl.

Vi har et veldig fokus på kvalitet foran kvantitet. Taktikken til mange av de store DJ’ene er å alltid gi ut noe og være aktuell. Mens vi vil at for hver gang vi gir ut noe så skal det være det beste vi har gitt ut noen gang. Det er den intensjonen vi har, så da vil man heller ta seg god tid, sier Martin.

Vi gjør noe annerledes enn hva vi har gjort tidligere. En større utgivelse som blir en ny utfordring, på kanskje åtte låter. Der røpet jeg meg selv, men det er kanskje ikke noen stor hemmelighet, sier Carl.

I utgangspunktet blir det i hvert fall åtte, korrigerer Martin.

 

– EDM er en boble som kommer til å sprekke

Flere musikkeksperter vil ha lett for å si at EDM-sjangeren ikke kommer til å overleve musikkmarkedet og vil etterhvert mer eller mindre forsvinne i løpet av de neste årene.

Vi er selvfølgelig åpne for å jobbe med andre sjangre i fremtiden. I forhold til hvordan den sjangeren kommer til å utvikle seg så er det en ganske interessant diskusjon i seg selv. Jeg tror det viktige er å åpne opp musikken for et stort kommersielt publikum som gjør at de blir interessert i sjangeren som en helhet, sier Carl.

Min personlige mening er at det er en boble som kommer til å sprekke. Det som er fint da er at det kommer til å sitte igjen i undergrunnen, det vil fortsatt ha en sterk form. Det som er morsomt med for eksempel USA er at det er så enormt svært. Så når denne boblen eventuelt sprekker så vil det være såpass mange mennesker som fortsatt er interessert i musikken og har forkjærlighet til undergrunnen. Det vil kunne leve og ha substans på tross av at det ikke er på topplistene. Det er veldig spennende, sier Martin.

Vi trenger derimot ikke være redde for at konsertlivet i utlandet skal ta overhånd. Gutta glemmer ikke hjemlandet sitt.

Vi har spilt på flere norske festivaler, som Slottsfjell og Hovefestivalen. Å se responsen fra norske fans, det varmer våre norske hjerter ekstremt mye. Vi får kanskje større og mer interessante muligheter i utlandet, men så får vi en type tilhørighet og en nasjonalfølelse her hjemme, avslutter Martin.

Publisert: 30.10.13

Kommentarer