Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Danny Maroc – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Danny Maroc

Danny Maroc

Danny Maroc har de siste årene etablert seg som en velkjent skikkelse i det norske hiphop-miljøet. Mange kjenner han kanskje fra duoen Danny & Pumba, hvor de sammen med OnklP og Karpe-Chirag ga ut den legendariske låta «Stil» som har blitt remixet utallige ganger av andre artister. Han er en flink og svært reflektert mann. Opprinnelsen av det musikalske talentet er en sterk historie.

 

Danny ble født i Oslo i begynnelsen av september 1985. Han er en god blanding av mange nasjoner og folkeslag, men hovedsakelig er det hans norske mor og marokkanske far som har mest å si.

I tillegg er jeg kvart maurer og araber. Jeg er også syvende generasjons jøde.

Han tilbragte sine første barneår på Grünerløkka før han omsider flyttet til Holmlia.

Jeg bodde sammen med moren min, og hadde ikke noe særlig kontakt med faren min. Skikkelig typisk hiphop-bakgrunn, å vokse opp sammen med mor uten far. På den tiden befant faren min seg i Marokko, men nå er han også i Norge.

 

Ble trakassert av nynazister

Han beskriver den første delen av barndommen sin som helt vanlig. Etterhvert som han ble eldre skulle det vise seg at ting ikke var helt som det skulle være. Han husker en ungdomstid preget av frykt, usikkerhet og grov sjikanering.

Vi opplevde at nynazister og deres tilhengere gikk rundt med løpesedler hvor det stod «forbanna svartinger, kom dere ut før vi sprenger kebabsjappene deres» og sånne ting. Da vi spilte fotball var de en gjeng som stod og kasta kongler på oss, og mye mer. Vi ble fort voksne, tidligere enn det vi burde, og jeg føler vi ble frarøvet mange år av barndommen. Det er noe jeg er preget av i dag, men det har gjort meg sterkere.

I en tolvårsalder gikk jeg med kniv. Ikke på grunn av at jeg var en kriminell guttunge, men fordi samfunnet sviktet oss og vi måtte beskytte hverandre. Da jeg var femten ringte jeg politiet da voksne nynazister skrek stygge ting til meg, men de svarte at jeg ikke skulle være ute så sent og skulle dra hjem. Som om det var min skyld. Etter den dagen ringte jeg aldri politiet for hjelp igjen. Jeg følte samfunnet var imot meg.

På grunn av disse tingene endte jeg opp i et litt dårlig miljø. Vi ble en gjeng som måtte holde sammen for å passe på området vårt. Vi ble sammensveisa og tenkte at «hvis de kommer nå, så tar vi dem». Man kommer litt inn i den gjengmentaliteten og tar saker i egne hender. Jeg har aldri vært direkte innkoblet i en gjeng, men mentaliteten var der.

Valgte en annen vei

Mange ungdommer som havner i trøblete miljøer kan være uheldige og ty til rus eller kriminalitet som utvei når verden virker så altfor dyster. Danny valgte derimot en helt annen vei. Hans interesse og lidenskap for musikk ble redningen fra alt som var vondt.

Jeg begynte faktisk smått med å lage techno og trance beats. Det var den tiden buffalosko var inn. Hiphop ble mer interessant, samt å skrive tekster. Etterhvert sluttet jeg med beats og skrev bare poesi og tekster til musikken. Det har jeg vel holdt på med i rundt tolv-tretten år nå.

I mitt tilfelle var den gjengen min knyttet av brorskap. Man er brødre. Men etterhvert begynte penger å komme inn i bildet og folk begynte å svike hverandre. Da ble det litt splittelse. Jeg har fortsatt barndomsvenner, ikke alle, men noen, som kanskje fremdeles er kriminelle. De er først og fremst vennene mine, uavhengig av hva de driver med. Jeg for min del fokuserte heller på musikken og ble voksen. Hadde det ikke vært for at jeg dedikerte all tid og energi til musikken hadde jeg nok vært et annet sted nå.

I starten var jeg faktisk mer opptatt av å kunne si at jeg var en rapper fremfor å faktisk være det. Jeg gjorde et vers her og der, et par konserter, men jobbet ikke hundre prosent med det. Da jeg var 22 gikk det opp for meg at det var på tide å satse for fullt, vise hva jeg kan og tjene penger.

For meg er en låt uten mening en død låt, det er tamt. Jeg putter refleksjoner av livet mitt eller vennene mine sine liv i tekstene. Hvis tekster er basert på livet, så får låtene en sjel. For meg er det uaktuelt å lage sjelløs musikk. Det er synd å se musikkindustrien stadig kommer med sånn musikk.

Samler landets hip hop-artister

Danny er en mann med mange talenter og store visjoner. Ifjor tok han initiativet til å arrangere konseptet «24 TIMER». Det går ut på å samle samtlige artister innenfor det norske hiphop-miljøet for å skrive, konstruere og produsere låter i nettopp 24 timer. Resultatet er en mixtape full av musikalsk og poetisk kreativitet.

Jeg og min tidligere manager kastet noen idèer til hverandre. Vi hørte om noen i Statene som hadde hatt en studiosession og streamet hele prosessen på internett. Vi videreutviklet det til å samle 24 hiphop-artister og brukte 24 timer på å lage en mixtape. Det var fire år siden vi hadde konseptet klart og ved hjelp av Iron Chef Agency og Dollhouse Management fikk vi det til ifjor. Da var jeg med på alle låtene, men i år trekker jeg meg litt tilbake for å gi mer plass til de andre artistene. Det blir en dokumentar om prosjektet. Målet vårt er å ekspandere til Sverige og etterhvert Skandinavia, til slutt Europa og kanskje USA plukker opp konseptet. Det er den retningen vi beveger oss mot.

Isteden for at alle skal jakte på sitt eget ego hele tiden, synes jeg man kan samles, bryte isen og lage noe sammen med andre som har samme talent og interesser. Også det å lage fet underholdning for de som liker hiphop. Det føler jeg vi har fått til.

Veien videre som familiefar og artist

For seks år siden møtte Danny sin store kjærlighet. I dag har de vært lykkelig gift i tre år og har vært nybakte foreldre til en sjarmør ved navn Elias siden april ifjor.

Det har gitt et nytt aspekt på livet og det er veldig givende. Mye ansvar.

I dag satser han hundreogti prosent på musikken. Han kom nylig ut med albumet «Gråsonen» som kan anbefales på det varmeste. Det er ekte og reflektert til det ytterste.

Det skiller seg ut. Jeg har putta hele livet mitt i det albumet. Jeg føler at noe som mangler i norsk hiphop, det er usminket musikk som kommer fra minoriteten, fra forstaden. Sånn at man kan forstå meg og mine likemenn, vi er en del av det nye Norge. Jeg maler et ganske klart bilde av hvordan jeg ser samfunnet og man får høre min historie.

Publisert: 11.03.14

Kommentarer