Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Martin Ahzami Raknerud – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Martin Ahzami Raknerud

Martin Ahzami Raknerud

En kjølig høstdag på Kafé Sør ved Youngstorget i hovedstaden møter jeg rapper, tekstforfatter og produsent Martin Ahzami Raknerud, bedre kjent som Don Martin. Han er kanskje minstemann fra Gatas Parlament, men uten tvil størstemann i sin bransje.

 

Martin ble født på Aker sykehus i Oslo som novemberbarn av årgangen 1978. Han har sitt hjerte på Romsås i Groruddalen hvor han vokste opp. Statsborgerskapet er norsk, men man kan likevel definere han som en god blanding av nasjoner.

Moren min var lærer og faren min jobbet på såpefabrikk frem til jeg var seksten. De skilte seg da jeg var tre år gammel. Jeg hadde ikke så innmari mye familie i umiddelbar nærhet, egentlig. Bestefaren min døde da faren min var barn, mora til faren min var britisk kunstner lokalisert i Oslo. Familien til mora mi var danske flyktninger som endte opp i Sverige under krigen. De fleste ble igjen der.

 

Reiste verden rundt med mamma

I sine yngste dager fikk han oppleve mye gjennom barndommen. Sammen med moren sin reiste han rundt i verden og ble introdusert for mange forskjellige menneskeslag og kulturer.

Vi reiste ganske mye, jeg og mora mi. Hun hadde stålkontroll på økonomien sin, jeg kunne ikke bøffe en tier fra lommeboka hennes for hun regnte på det i slutten av måneden og så at det mangla ti kroner, og da var det bare en løsning for å si det sånn. Men hun gjorde jo det for at vi skulle ha mulighet til å reise mye. Første gang jeg var utenfor Europa var jeg vel seks, da var vi i Karibien. Vi har blant annet vært i Hellas, Tyrkia, Italia, Portugal, Østerrike og Holland, masse i England, Frankrike og Irland. Selvfølgelig mye i Sverige også.

Jeg tror at det var med på å forme meg som guttunge og senere person.

Men sånn ellers var definitivt musikk det store for meg. Jeg var aldri den type sportskaren. Jeg kan si at jeg var interessert i mat, spise mat.

 

– Jeg var en liten pøbel

Som ungdom bukte Martin mye av fritiden sin på å drive med graffiti på godt og vondt. Etterhvert ble han ansett som en writer i lokalmiljøet. «Writer» er betegnelsen de som driver med graffiti bruker på seg selv.

Jeg var en liten pøbel, egentlig. Graff, eller tagging da, var sykt stort i Groruddalen. Det var helt håpløst om du ikke drev med det. Jeg havna i konflikt med noen writere, for jeg var jo ikke writer. Jeg var jo bare en apekatt. Det gjorde at jeg på en måte måtte forholde meg til det miljøet. Etterhvert ble jeg venner med de, ble tatt under vingen og ble writer sjøl. Tagging er et mer medieskapt ord. Jeg ser egentlig på «tagger» som et nedsettende ord.

Graffitimiljøet var ikke det eneste miljøet han var aktiv i. Den politiske spiren i seg begynte sakte men sikkert å vokse frem.

Jeg leste om Malcolm X og hørte mye på samfunnskritisk musikk fra artister som Public Enemy, Ice-T og Ice Cube og andre i den duren. Det var en del av den samme pakka. Jeg ble opptatt av sosial urettferdighet. Jeg var litt løst med i Rød Ungdom, men ble senere mye mer aktiv.

 

Conspiracy og Gatas Parlament

Samtidig eksperimenterte han stadig med musikk og hva han var i stand til å gjøre musikalsk. Sammen med noen kompiser dannet han sin første rapgruppe som de kalte for Conspiracy. Først ville han aller helst bare være DJ, men ble senere overbevist om at det var han som hadde de beste engelskferdighetene og den mest akseptable sangstemmen. Dermed startet en lang karriere innenfor rap og hip hop. Lite visste han at det var starten på en revolusjonerende reise som har hatt særdeles mye å si for norsk hip hops utvikling.

På tidlig 90-tallet under en kveldsjam på Blitz møtte han Elling Borgersrud. Elling rappet på norsk, noe som var høyst uvanlig på den tiden. Sammen med Ellings bror, Aslak Borgersrud, og Andrè Molkom, kjent under artistnavnet Jester, dannet de etter mye om og men til slutt rapgruppa Gatas Parlament. Hva var nytt og spesielt med Gatas? De rappet nemlig på norsk.

Det kommer litt an hvordan du ser på det, men vi danna Gatas i enten 93 eller 94. Helt i begynnelsen opererte vi mer eller mindre uten navn. Jeg hadde en dum idé om at vi skulle velge det navnet som så best ut på poster’n. Vi diskuterte om vi skulle hete «Gratis øl». Da ville jo alle ha kommet.

Navnet kom fra en todelt greie. Første delen var det berømte møtet på Birkelunden hvor Carl I. Hagen holdt en tale. Ti folk var der for å høre på han og to hundre var der for å bue. Vi kasta masse egg på han og så sa han at «jeg ser nå at det er gatens parlament som styrer dette landet». Andre delen var et album kalt «Gadens Parlament» fra den danske rapgruppa Vote 4 Truckers. Det var det.

 

Første norskspråklige hip hop-utgivelsen noensinne

Gatas Parlament skrev historie ved utgivelsen «Autobahn til Union» i 1994. Ikke bare var det deres første utgivelse, men også den første norskspråklige hip hop-utgivelsen noensinne. Etter flere albumer og prisvinnende utgivelser opp igjennom årene regnes de i dag som veteraner innenfor bransjen.

Med gruppa som plattform har de skrevet og fremført mange samfunnskritiske låter og de anses som en venstreradikal gruppe. Tekstene har inneholdt blant annet deres synspunkter på innvandring, rasisme, naturvern -og miljøspørsmål og sosiale klasseskiller. De har aldri vært redde for å si sine meninger.

 

 

– Verden er ikke bare sånn som du ser den

I dag jobber Martin som soloartist under artistnavnet Don Martin. Tidligere i år slapp han sitt første soloalbum kalt «En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt». På albumet finner vi blant annet en låt hvor han har brukt inspirasjon fra sin relasjon til Danmark til å skrive en gripende tekst om nettopp nabolandet vårt, «Kjære Danmark».

Jeg skrev den på et tidspunkt hvor Danmark var mye verre enn Norge og Sverige når det gjaldt innvandringsspørsmål og rasisme. Det kan godt hende de er det enda, men jeg føler at da jeg skrev den så var det en låt til Danmark, mens nå er det en låt til Norge. Det har eskalert seg ganske mye, hvor drøye påstander nordmenn kommer med. Jeg leste en artikkel om at Danmark hadde innført kontroll på herbergene. Du fikk ikke lov til å sove over hvis du ikke var dansk statsborger, da kunne du heller sove ute på gata og fryse ihjel. Det er ganske fucked up.

Jeg tror en av de viktigste gavene du kan få som person er evnen til å forstå at verden er ikke bare sånn som du ser den.

 

 

Stoler ikke på problemløse folk

Martin vil gjerne få fortelle et par ting han har reflektert over den siste tiden nå som sjansen byr seg.

Jeg skal fortelle en ting jeg akkurat har oppdaga. Jeg var ofte på Romsås fritidsklubb som kid. Det var en kar som het Birame som jobbet der. En gang jeg holdte på å snike meg inn på fritidsklubben stoppet han meg og sa «hei, det er du som er han rapper’n!». Han lot meg gå inn gratis. Til dags dato er det en av de gangene jeg følte meg kulest. Han hooka meg opp med min første konsert, nemlig på fritidsklubben. I år ringte Birame meg. Han ville ha meg med på en workshop og jeg skulle holde et foredrag sammen med han. Han fortalte på foredraget at da han jobbet på fritidsklubben for så mange år siden var planen hans å finne de kidsa som senere ville bli byvankere før de havnet ordentlig utpå. En av de kidsa var meg.

Jeg har ikke hatt det noe spesielt vanskelig i forhold til mange andre. Men likevel, de folka som ikke har noen problemer eller ikke har gått på en smell eller to, de er det noe gærent med. Jeg stoler ikke på de, for alle har noe. Hvis man går gjennom livet og alltid får det som man vil, da blir man helt skada.

 

Veien videre med musikk og familie

Martin leder i tillegg sitt eget radioprogram, nemlig «Goodshit Radio» på Radio Nova hver mandagskveld, noe han har gjort i lang tid. Dette året markerer hans femtende årgang med programmet. I 2010 var han også med på å starte et radioprogram i Sudan kalt «Sudan Boom Box». Begge programmene tar for seg aktuelle temaer og nyheter innenfor hip hop.

I dag er Martin lykkelig nygift med sin kone. I forbindelse med giftemålet tok han hennes etternavn som sitt mellomnavn. De to har også ei lita jente sammen. Han trives godt som pappa. Angående nettopp farsrollen anbefales låta «Isbilen» fra hans nye album.

Jeg og min gode kompis Fadlabi var på en Timbuktu-konsert for sju år siden. Der møtte jeg henne for første gang, men vi visste om hverandre fra før av. Hun ville booke meg til en konsert tidligere, så vi hadde bare snakket over telefon og mail. Det tok noen år før vi ble sammen. Hun var den peneste dama jeg noen gang hadde møtt.

Noen av Martins låter som soloartist:

Sammen med Gatas Parlament:

Publisert: 11.12.13

Kommentarer