Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Jorun Stiansen – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Jorun Stiansen

Jorun Stiansen

Hun har opplevd begge sider av medaljen. Venneslakvinnen som ble allmenkjent for 14 år siden har tatt seg god tid til å finne seg selv etter en overveldende pangstart.

Jorun Stiansen tok sine aller første åndedrag en januardag i 1984 i Colombia. Kun 15 uker gammel ble hun satt på et fly til Norge og sin nye familie i Vennesla. Stiansen forteller spøkefullt at hun var en forhåndsbestilt vare.

Fødemoren min ga meg opprinnelig et annet navn. Hun kalte meg for Marina Salazar Franco. For meg er det en kjærlighetserklæring, og jeg bærer det med stolthet. Jeg er stolt av både å være født i Colombia og å være adoptert. Det er en del av meg.

I ettertid har hun vært tilbake i fødelandet sitt én gang gjennom engasjement i Plan Norge, hvor hun også hadde et fadderbarn.

Innflytelse fra musikerpappa

Oppveksten i Vennesla skulle vise seg til å danne grunnlaget for Stiansens forkjærlighet til aktivitet, trening, dans og musikk. Foreldrene drev nemlig den lokale G-Sport-butikken, og hytta på skiparadiset Hovden ble familiens andre hjem. Dessuten var pappa en ivrig musiker.

Han var vel bare elleve år gammel da han begynte å spille i band. De hadde nylig 50 årsjubileum i Vennesla. Var han ikke hjemme, så var han enten på jobbreise med G-Sport eller på spillejobber. Jeg fikk nok Beatles, Elvis og Shadows inn med teskje fra tidlig alder.

Lysten til å synge og underholde var knallsterk. Hun kan spore drømmen om å bli rockestjerne og tv-dame tilbake til treårsbursdagen sin. Skulle det arrangeres noe lokalt i bygda, kunne en regne med at lille Jorun sto klar med mikrofonen. Det kunne være alt fra 17. mai-feiringer til bestemors husmorlagssamlinger. 20 år gammel, i 2004, prøvde hun seg på en audition for Idol, men kom ikke videre. Lite visste dommerne at de sendte hjem hun som skulle bli vinneren året etter.

Planen min var lenge å overta driften av G-Sport, og jeg hadde vel egentlig lagt Idol-drømmen litt til side. Så kom Idol-auditionen for første gang til Kristiansand, og da tenkte jeg bare fuck it, nå satser jeg.

Idol-vaakumet

Stiansen satset, kjempet og kom seg videre uke etter uke. I 2005 satt over 1,3 millioner nordmenn spente foran fjernsynet og fulgte med på hver sending. Det er fortsatt den mest sette Idol-sesongen noensinne. Finalen mellom Jorun Stiansen og Tone Damli Aaberge ble sett av nesten 1,5 millioner og slo dermed alle seertallrekorder i TV 2s historie. Plutselig var den unge Vennesla-jenta et allmenkjent fjes.

Det gikk en del år før det gikk for meg hva jeg var med på og hva jeg gjorde. Det var den mest ekstreme opplevelsen jeg noensinne har hatt. Et non-stop adrenalinkick, et liv inne i en boble hvor alt utenfor ikke eksisterte. Et enormt tempo som ingen var forberedt på.

Stiansen beskriver opplevelsen som en bølge som var vanskelig å surfe på. Den umiddelbare tiden etter seieren var ingen dans på roser.

Jeg tenker at hvis man vinner Idol, så har man vunnet en sangkonkurranse. Mediene framstilte det derimot som om man har vunnet hele Musikk-Norge. Alle medienes søkelys blir rettet mot deg, og forventningene til deg som «artist» blir skyhøye. Jeg tror flere vinnere av slike konkurranser har mest lyst til å trekke seg tilbake, finne sitt musikalske uttrykk og jobbe med musikken på sin måte. Mange har nok ikke turt det, fordi man blir stemplet som en taper av mediene. Det reagerer jeg kraftig på.

– Ble dratt inn i kjendishysteriet

Den ferske Idol-vinneren følte hun måtte smi mens jernet var varmt. Hun ga ut et album og noen singler kort tid etterpå, men følte ikke at hun klarte å gi sitt beste. Den nye, hektiske hverdagen i hovedstaden hadde store kontraster til den rolige hjembygda

Jeg ble nok dratt inn i kjendishysteriet. Når man sitter i en karusell som kjører tusen kilometer i timen, klarer man ikke tenke klart. Forventningene jeg følte bransjen og mediene hadde til meg og frykten for å bli glemt var ingen god kombinasjon. Plutselig var ikke musikken førsteprioritet lenger, og da har det skjedd noe galt.

Dermed la hun Oslo bak seg og flyttet hjem igjen til Vennesla. Rampelyset kunne klare seg helt fint uten henne en stund. De neste årene fikk hun endelig tid til å finne tilbake til seg selv og sine røtter, tilbragte kvalitetstid med venner og familie, hjalp til med G-Sport og jobbet på et kulturhus for barn og unge.

Vendte hjem til bygda

Jeg hadde ikke lenger noe behov for å eksponere meg selv. Jeg fikk ofte beskjed om at jeg måtte dukke opp i kjendisfester og ditt og datt. Men jeg svarte nei, jeg må ikke en dritt. Jeg ville gjøre det jeg hadde lyst til, og det var helt riktig for meg.

 Selv om det er stille fra en som har vært mye i media, betyr ikke det at en sitter alene hjemme og aldri gjør noe. Det finnes fryktelig mye som kan gi hverdagen og livet mening, uten å måtte meddele det med hele verden. Er en med i underholdningsbransjen kun for å være kjendis, har en misforstått en hel del.

Danse-comeback

Etter hvert tok hun også utdanning som personlig trener. Som den aktive kvinnen hun er, var det likeså greit å utnytte og fordype kunnskapen sin til noe hun kunne jobbe med. I mange år holdt hun en lav profil. Bedagelige dyr blir ofte værende der de er. En hørte ikke spesielt mye fra henne etter 2008, utenom en opptreden som programleder i det kortlevde gameshowet Bingo Bingo på TV 2 i 2011. Så dukket hun plutselig opp for allmenheten igjen i 2017. Denne gangen som deltaker i Skal vi danse.

Jeg elsker å danse! Det er det beste og gøyeste jeg vet. Jeg kjenner hun som jobber med casting til programmet fra Idol, og når hun slo på tråden, takket jeg ja uten å nøle et sekund. Det gikk opp for meg at jeg vil være en klovn i denne sirkusverdenen.

– Mørk kruttønne på 1.59

Like i forkant av dansedebuten på fjernsynet, lanserte hun sin første offentlige profil i sosiale medier. Instagram-profilen fylte seg fort opp med over 20.000 følgere. Her kunne en følge ferden hennes helt til kvartfinalen i dansekonkurransen, som ble siste stopp for hennes del. Mange av hennes følgere tilhører den yngre generasjonen. Stiansen er derfor opptatt av å ikke skape en fasade av seg selv.

De kidsa som ser meg på tv eller i media, skal kunne gå inn på min profil og se meg som den jeg faktisk er. Jeg har blitt spurt tidligere om dette med å være et forbilde og hele pakka, men jeg bekymrer meg ikke så mye over det. Skulle jeg ha tatt hensyn til hvordan unge blir påvirket av meg, ville det nok stoppet meg i å være meg selv. Jeg stoler såpass på at mamma og pappa har oppdratt meg til å ha sunn fornuft og å kunne vurdere hva som er rett og galt.

Hun håper at de som følger henne får et sannferdig bilde av henne som person. Samtidig vil hun bidra til å normalisere det å være litt annerledes.

Det er jo så kjedelig å være lik alle andre. Jeg tror jeg er annerledes. Det tar jeg som et kompliment. Jeg er ei mørk liten kruttønne på 1.59 og stolt av det.

Lover ny musikk i framtiden

I dag er Stiansen programleder, ambassadør og ansiktet utad i det norske Postkodelotteriet. Gjennom dette selskapet, som er blant verdens største givere til veldedighet, reiser hun rundt i landet hver uke for å dele ut premier og pengesjekker.

Ofte møter jeg folk som stemte på meg i Idol for 14 år siden. Det er ganske sprøtt. Snart skal vi overrekke en kjempesjekk til WWF Norge og SOS Barnebyer. Det gleder jeg meg veldig til, og det betyr mye for meg å kunne være involvert i noe så fint.

Stiansens siste singel ble sluppet i 2007, og det er utvilsomt mange som savner å høre sørlandskvinnens stemme på radioen. Derfor får hun selvfølgelig spørsmål om vi kan forvente å høre mer fra henne i framtiden. Kommer hun til å returnere til tonene, slik hun i utgangspunktet ble kjent?

Ja, er du gal. I fjor spilte jeg en del med Kristopher Schau og The Dogs. Kristopher og jeg sang duett, og det må være første gang jeg har fått skryt av anmeldere i VG og Dagbladet. Jeg har veldig lyst til å lage et album som er mer Jorun 35 enn Jorun 21. Det skal jeg absolutt hive meg på når jeg er klar for det.

Dette intervjuet er også publisert i ungdomsmagasinet U.MA.

Publisert: 01.02.19

Kommentarer