Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Magnus Lilleberg – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Magnus Lilleberg

Magnus Lilleberg

Jeg tilbringer en ettermiddag i Middelalderparken i Oslo sammen med Magnus Lilleberg. Vi deler en pizza fra et lokalt bakeri. Dette er historien om heroinisten som nylig vant Amandaprisen for beste kortfilm.

Magnus tilbragte sine første fem-seks år på Østre Solberg i Ski, ca. en halvtime fra Oslo.

Der bodde vi i et lite rødt hus midt i skogen. Man måtte ta av fra hovedveien og videre på en grusvei for å komme seg dit. Relativt rolige omgivelser med et par naboer. Jeg husker vi hadde bikkjer og katter, det var veldig ålreit.

Da foreldrene skilte seg i slutten av oppholdet i Ski ble det en del styr med foreldrerett og slikt. På den tiden, midten av 80-tallet, var det forøvrig en smule uvanlig å skille seg. Begge foreldrene flyttet deretter til Lambertseter i Oslo, hvor Magnus tilbragte resten av oppveksten.

Etterhvert i tenårene ble han småturbulent.

Jeg ble fort skolelei, det kan jeg trygt si. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor vi måtte pugge gangetabellen når vi hadde kalkulator hele gjengen. Det var ikke slik at jeg ikke hadde lyst til å lære, for det hadde jeg. Jeg leste ofte bøker og var på jakt etter mer kunnskap som var interessant for min egen del. Jeg var, og er fortsatt, også veldig nysgjerrig.

 

– Hjelper ikke å stemple avvikere

På ungdomsskolen ble han ofte syndebukken som ble beskyldt for det meste, selv om det som regel var falske anklager.

Jeg kom mye for sent, skulka mye og var generelt ganske slakk i holdningen. Det ble tolket som at jeg røyket hasj. Det ble deres fasitforklaring på alt som var galt med Magnus Lilleberg. Jeg ble kalt inn på rektors kontor med inspektør tilstede og ble konfrontert med det. De beskyldte meg for hasjrøyking selv om jeg ikke gjorde det. «Joda, det gjør du nok. Du trenger ikke lyve».

Magnus opplevde regelmessig å ikke bli trodd. Han er ikke i tvil om at denne typen mistillit og beskyldninger har en negativ effekt på ungdommer som allerede sliter på skolen.

Det å stemple avvikere som tilhørende av den ene eller den andre gruppa kommer hvertfall ikke til å holde de unna trøbbel, det er helt sikkert.

 

Røyket hasj med kollega hver dag før jobb

Da han var rundt 15 år hadde han levd med beskyldninger og falske anklager i to år. Han ble så lei at han til slutt begynte med bruk av hasj. Det hadde alle sagt om han i en god stund allerede uansett. I tillegg ble det mindre typer vinningskriminalitet som biltyverier og innbrudd.

Senere ble det eksperimentering med sterkere stoffer som pågikk i flere år. Etterhvert som han ble eldre jobbet han forskjellige steder i flere perioder. Rusmisbruket fortsatte samtidig mer eller mindre regelmessig. Nysgjerrigheten hans kom til på både godt og vondt.

Bruken av rus var litt sånn i rykk og napp. Det har gått fra den ene tingen til den andre. Noen fikk tak i amfetamin og det var visst spennende. Andre stoffer som LSD og ecstasy var jeg vel også innom, nysgjerrig som jeg var.

Likevel klarte han å balansere jobben og rusmisbruk til en viss grad.

Hvis folk flest hadde visst hvor mange som var ute og røyka seg høye i lunsjen på arbeidsplassen hadde de blitt overrasket tror jeg. Jeg skal ikke nevne noen navn eller arbeidsplass, men jeg husker jeg jobba med en fyr som var litt eldre enn meg. Vi hadde ganske frie tøyler i arbeidstiden og begynte hver dag med å kjøre til huset hans, hvor han mekka en helt enorm klump med brunt hasj. Vi røyka så mye at vi såvidt kunne stå på beina, og så var det ut for å jobbe.

 

Uteliggeren som vant Amandapris for beste kortfilm

Så tok rusen overhånd. Etter en stund mistet Magnus både jobb og bosted etter å ha drevet med rus gjennom mer enn halvparten av sitt 33 år lange liv. Som mange andre rusmisbrukere og hjemløse begynte han å selge magasiner for =Oslo.

En dag kom filmprodusenten Christoffer Næss fra Munin Film bort til oss som solgte =Oslo. Han spurte om jeg var interessert i å være med på et prosjekt. Jeg fikk et håndholdt videokamera og filmet det meste i hverdagen min over en lengre periode. Etterhvert bare balla det på seg.

Magnus filmet og i samarbeid med Christoffer Næss og Per Kristian Lomsdalen i Munin Film, klippet de tre sammen en kortfilm som fikk tittelen «Magnus – en vårdag». Filmen ble senere nominert til årets Amandapris for beste kortfilm. Magnus vant.

Jeg spør han om dette var det beste øyeblikket han har opplevd.

Nei, det var det faktisk ikke. Jeg har stunder jeg holder kjært, men de vil jeg helst beholde for meg selv.

Magnus ser lyst på fremtiden og ser frem til å fortsette samarbeidet med Munin Film.

Foreløpig er planen å fortsette å dokumentere livet mitt. Vi har søkt litt støtte her og der, vi satser på en fullformat dokumentar på rundt tre kvarter. «En vårdag» var på 18 minutter.

I tillegg til filmskaping har han også en musikkspire i seg.

Musikk er min største lidenskap. Jeg skulle egentlig lage soundtrack til filmen, men harddisken med mesteparten av materialet kræsjet. Jeg vil gjerne få lage musikken til neste film, litt også for å vise hvor stor plass musikk har i livet mitt.

Så får vi se hvordan livet mitt utvikler seg. Jeg er i kontakt med LAR, legemiddelassistert rehabilitering, for å få hjelp.

 

– Det er ikke rusen man er ute etter, man vil holde seg «frisk»

Magnus vil også få sagt klart i fra om et par ting som han synes folk burde være mer oppmerksomme på.

En misoppfatning mange har er at de som går på heroin er avhengig av det fordi det er en så fantastisk flott rus. Det er ikke rusen man er ute etter, man er opptatt av å holde seg «frisk» og holde abstinensene vekk. Når man har vært lenge uten opiater så er det som om kroppen vrenger seg både inn og ut og angriper seg selv. Det kan sammenlignes med ti-tjue tilfeller av influensa, en helt annen dimensjon av jævelskap som knapt kan beskrives.

Også er det en typisk norsk greie som vi absolutt ikke burde være noe spesielt »stolt av. Det er hvordan vi vanligvis behandler folk som har slått seg på enten fylla eller en slags rus, at her har vi liksom en slags selvforsynt plaging, at vi må la gutten lide litt, men at han har seg selv å skylde. Den mentaliteten der burde vi forkaste oss fort som fy, det kommer det ikke noe positivt ut av.

 

– Rusen ble en kjemisk krykke

Videre spør jeg han om han har noen råd til ungdommer som finner seg selv i trøblete miljøer. Hva som kan holde de på matta.

Jeg tror lediggang er roten til, om ikke alt vondt, så er det veldig mye vondt. Det er viktig å ha noe å gjøre, bortsett fra å drive dank. Det å ha interesser er viktig for å holde seg vekk fra dop. Mine interesser var nok ikke sterke nok. Min tankegang var dessverre at jeg skulle prøve heroin for det hadde jeg hørt var så kult.

Det var en mørk tid i livet mitt hvor mye kjipt skjedde på en gang som jeg rett og slett ikke var i stand til å takle. Rusen ble en type kjemisk krykke. Jeg lurer på om jeg hadde gått på tryne om jeg ikke hadde hatt det der og da. Senere ble jeg avhengig av det.

Jeg spør Magnus om hva han kunne trengt akkurat nå for å gjøre livssituasjonen litt lettere.

Jeg kunne gjerne tenkt meg litt mere tid til å bruke på ting som virkelig interesserer meg, som musikk og kunne reise litt her og der, dyrke interesser og hobbyer. Men det er ikke gratis, og alt av penger går som regel til dop.

Politiet burde bruke mer tid på de hardbarka kriminelle enn å kjeppjage forbrukere fra gatehjørne til gatehjørne.

 

Vil ha fler rusmisbrukere inkludert i politiske råd

Han er svært konkret når han får spørsmålet om hva som kan bli gjort annerledes i hjelpesystemet i Norge for at hjelpen skal bli mer effektiv.

Det er nok mye som kan forandres til det bedre. Systemet er stort og kostbart. Det er nok mange helsepolitikere som kan skryte på seg å ha brukt mye penger på rusfeltet, men spørsmålet er hvor pengene faktisk havner hen. Jeg synes det er veldig mye utredninger og varsling fra kontorrotter og medisinere som ikke har noe særlig bakkekontakt som synser og styrer og til en hver tid skal vite vårt beste.

Han legger vekt på sitt ønske om at rusmisbrukere blir mer inkludert i råd hvor russaker behandles.

Det er ingen tvil om at vi får se mere til Magnus fremover. I mellomtiden får vi glede oss til neste filmprosjekt.

 

Publisert: 25.09.13

Kommentarer