Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Ole Henrik Dyrseth – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Ole Henrik Dyrseth

Ole Henrik Dyrseth

Foto: Stian Sesseng


På Majorstuen i Oslo ligger det et bokollektiv som oser av studenttilværelse. Der møter jeg porsgrunnsgutten Ole Henrik Dyrseth som nylig har begynt et nytt kapittel i livet. Dette er historien om de forrige kapitlene.

 

Ole Henrik ble født 1992 i Porsgrunn, hvor han har bodd mesteparten av livet. Han vokste opp i en relativt stor familie i et sløyfenabolag med mange venner i enhver krik og krok.

Jeg har alltid hatt familie rundt meg. Foreldrene mine er ikke skilt, de har alltid vært sammen. En eldre bror og to eldre halvbrødre. Jeg føler det var et slags klisjèbarneliv.

Den første fasen av barndommen var så å si plettfri, uten noe særlig skavanker. Ettersom årene gikk begynte han på ungdomsskolen. Overgangen fra barn til ungdom endret livssituasjonen betraktelig.

Det er litt spesielt at jeg ikke har kontakt med noen fra barndommen eller barneskolen. Det er ingen av de jeg kan ringe for å henge, liksom. Det samme gjelder folka fra ungdomsskolen. Jeg kom i en fase som gjorde at jeg ikke hadde det så bra. Jeg hadde en del kviser som gjorde at jeg trakk meg veldig ut av den sosiale kretsen, selv om jeg ikke akkurat ble mobba. Jeg hadde enormt dårlig selvtillit.

 

Ble tatt inn i varmen

Selv om Ole var svært usikker, var han likevel en gutt med mange interesser. Han hadde mye kreativitet på lager som han senere begynte å uttrykke både musikalsk og fotografisk. På denne tiden bestemte han seg for å spille musikk aktivt.

Via musikken møtte jeg blant annet noen jeg fortsatt spiller med i band. Der ble jeg tatt inn i varmen. Vi spilte faktisk for et kor, det var ikke så ekstremt fett i seg selv, men for meg ble det viktig å føle at jeg hadde venner igjen. Det er hvertfall kjernen til alt jeg gjør nå.

Ole fant endelig et miljø hvor han følte seg hjemme.

Jeg vil ikke si at jeg fant utveien i selve musikken, men heller de menneskene jeg møtte i forbindelse med det. De var nok ikke observante på det og tror nok ikke på meg når jeg sier det, men det har faktisk gjort en ganske stor forskjell for meg, det at jeg kom inn i en sosial krets. De jeg spilte i band med visste nok ikke at de var de eneste jeg hadde.

 

Droppet ut av skolen, flyttet til Irland med bandet

Da ungdomsskoletiden var over og videregående stod for tur ble alt mye lettere. Han merket fort hvordan alt ble mye mer åpent og folk brydde seg rett og slett ikke så mye lengre om hvem man er, hva man har gjort eller hvor man kommer fra.

Jeg gikk to år på medier og kommunikasjon i Porsgrunn. Jeg var ganske bestemt og havnet vel i en slags «krangel» med lærerne. Dermed sluttet jeg på trass og begynte istedenfor på Hjalmar Johansen videregående i Skien. Jeg droppa likevel ut etter et par måneder og flytta til Irland med de andre i John Snow, som var bandet jeg spilte i på den tiden.

I ettertid er det ikke før nå han kjenner på følelsen av å være klar for å drøfte og fordøye barndommen og ungdomstiden sin.

Det er nok mange som holder skjul på sin ekte barndom. Jeg vokste som sagt opp i en familie med foreldre som ikke var skilt, noe jeg alltid har vært utrolig glad for. Jeg tror en skilsmisse er noe av de verste som kan skje et barn. Selv har jeg alltid vært litt redd for det, siden jeg hele tiden har satt foreldrene mine veldig høyt og setter meg opp i mot dem. Jeg har heldigvis fått mye hjelp hjemme, de har for eksempel oppfordret meg til å drive med musikk.

 

– Jeg lever et falskt liv på sosiale medier

Ole legger ikke skjul på at oppveksten kan ha mye å si for livet videre.

Den dag i dag er det fortsatt mye av det som sitter veldig igjen. Jeg har fortsatt problemer med å få meg venner og sosialisere meg. Jeg lever et falskt liv på sosiale medier, hvor jeg fremstiller meg selv som jeg egentlig vil være. Samtidig bruker jeg mesteparten av tiden min på å være ute alene og ta bilder eller sitte på rommet og lage musikk som jeg ikke tør å vise til noen andre. Det er jo det jeg liker å gjøre også da, jeg vil jo ikke gjøre noe annet for det er sånn jeg er blitt og det er sånn det alltid har vært.

Hyppig bruk av sosiale medier ble etterhvert en viktig rolle i hverdagen. Daglige innlegg på sosiale tjenester som Facebook og Twitter og bildetjenester som Instagram og Tumblr ble en vane.

Den siste tiden har jeg fått endel «hat», spesielt på Twitter som har gått hardt ut mot meg personlig. Det var for eksempel en person som skrev «Når en person er så stor douche at det ødelegger hele bandet», hvor personen tagget meg i innlegget.

Det fikk meg til å tenke litt. Den siste tiden har jeg sluttet mer og mer med alt av sosiale medier og heller gjort helt andre ting. Jeg føler det kanskje er med på å starte en ny del av livet, istedenfor å bruke telefonen til å ta bilder av maten sin liksom, så går jeg heller ut med kameraet og tar bilder. Jeg tar ikke bilder jeg har lyst til å vise til andre, men bilder jeg synes er veldig fine å se på selv.

 

– Alle kan se pene ut på Instagram

Foto har alltid vært en brennende interesse som har vært med på å fylle og fordøye tid. Han liker å se på bilder og finne spenning i de. Bilder kan vekke frem følelser og minner. For Ole er det mer verdi i bilder han tar av steder eller mennesker han holder kjært. Øyeblikket bildet er tatt i og mer fokus på det materialistiske.

Jeg har aldri hatt så høy selvtillit som folk kanskje tror ved å se gjennom bildene mine på Instagram. Det begynte som en måte å bygge opp selvtillit på. Alle kan se pene ut på Instagram. Også funka det veldig bra, ubevisst om at det var det som stod bak. Du kan lure deg selv til å legge ut bilder av noe du er stolt av. Jeg er tross alt stolt av tingene jeg gjør, tingene jeg lager. Når mange mennesker liker og kommenterer det blir man jo glad.

Det har vært vanskelig å roe ned på det, men jeg har merket den siste tiden at folk har konfrontert meg med at det virker som jeg har så jævlig mye selvtillit i en negativ forstand.

Jeg vil ikke virke kjepphøy heller. Det er egentlig tvert i mot hvordan jeg egentlig føler meg. Det strider helt i mot hvordan jeg egentlig er. Sånn jeg ser meg selv utenfra og inn er ikke det hvordan jeg vil fremstå.

 

Verdensrommet

Nå for tiden bor han i Oslo hvor han studerer spesialpedagogikk på universitet.

Jeg valgte spesialpedagogikk rett og slett fordi jeg elsker mennesker, ironisk nok med tanke på at jeg tilbringer så mye tid alene. Jeg elsker å kunne hjelpe mennesker som ikke har det så bra. Jeg kunne forsåvidt valgt noe innenfor foto eller musikk, men det er noe jeg føler jeg kan nok om fra før av.

Han har tidligere jobbet på forskjellige bofellesskap og institusjoner med både psykisk og fysisk utviklingshemmede mennesker i Bergen.

Ole spiller fortsatt i band, i dag er han aktuell i indiepop-gruppa Verdensrommet. Navnet på bandet har en svært enkel forklaring.

Vi fikk tilbud om å varme opp for et større band. Så hadde vi ikke noe navn og satt spontant å drøfta. Så ble det bare til. Navnet er spesielt, for det betyr så mye, men også så lite. Det er kult når jeg hører folk tenker på bandet vårt istedenfor selve verdensrommet.

Verdensrommet har spilt mye konserter, både innenlands og utenlands. I Norge har de spilt i flere byer og på festivaler. Noen nevneverdige opptredener er Hovefestivalen, Slotsfjellfestivalen og by:Larm. De har i tillegg hatt konsert i Frankrikes hovedstad Paris.

 

Redd for å vokse opp

Ellers er det andre et par andre ting Ole har på hjertet når det gjelder hva fremtiden har i vente.

Jeg er redd for å vokse opp, for å bli en voksen mann. Det høres teit ut, men man merker at årene begynner å gå og at man ikke er ungdom for alltid. Det er kamerater av meg som har blitt fedre. Tenårene har bare blåst vekk og ting blir bare mer seriøst.

Jeg vil alltid prøve å leve et liv som ikke er så voksent. Det er ganske sårt, men det gjør at jeg begynner å sette mer pris på hver eneste dag. Det er selvfølgelig vanskelig å sette pris på hver dag, siden jeg bruker så mye av tiden for meg selv. Noe jeg tror veldig mange ikke vet om meg er at jeg tilbringer mye tid for meg selv og jeg liker det faktisk.

 

Publisert: 01.10.13

Kommentarer