Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Rohan Raj Prabaharan, Jr. – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Rohan Raj Prabaharan, Jr.

Rohan Raj Prabaharan, Jr.

Jeg møter Rohan Raj på kafèen Jonas B i Porsgrunn en regnfull høstdag. Været har derimot ingen påvirkning på denne gladguttens livlige personlighet. Det er vanskelig å ikke dra på smilebåndet i løpet av en samtale med en av de mest talentfulle danserne en kan komme over.

 

Rohan Raj ble født 1993 i Volda i Møre og Romsdal. Han og familien flyttet til Porsgrunn i 1995, da faren hans skulle studere til å bli ingeniør. Grenlandsområdet er kjent for sin industrivirksomhet og valget ble dermed lett. Faren hans er i dag ferdigutdannet innenfor kjemi og prosessteknikk med lang jobberfaring. Moren jobber som barne -og ungdomsarbeider.

I dag er vi tre brødre, hvor jeg er minstemann. De to eldre er 23 og 29 år. Familien min er opprinnelig fra Sri Lanka, hvor foreldrene mine og eldstebroren min er født.

Han har et svært nært forhold til familien sin. I Norge har de kun hverandre.

I Sri Lanka så har jeg besteforeldrene mine, de er de eneste i familien som bor der. Barna deres er spredd utover hele verden, men vi er de eneste som er i Norge. Noen er i USA, noen er i Canada, andre i Australia og England.

Vi prøver å besøke de en gang i året. For å være ærlig så har jeg ikke noe særlig kontakt med familien i de andre landene og det har jeg aldri hatt heller. Det har alltid vært familien her i Norge som jeg har vært rundt.

 

Høy utdanning viser status i indisk familiekultur

Rohan føler han kan takke sine foreldre for mye av hvordan han er blitt den han er i dag. Struktur og støtte har vært en viktig faktor i livet hans.

Siden vi har vært så få i familien her hjemme, har vi et veldig godt samhold. Foreldrene mine tvang meg aldri, men støttet og rådet meg veldig til å ta en høy utdanning. Sånn er det i indisk familiekultur. Det å ha høy utdanning viser at du har status på en måte. Det er ikke akkurat noe som har gått inn på meg, for de har hjulpet meg mye uansett hvilke valg jeg har tatt. Men faren min er jo i industribransjen, så jeg gikk TIP første året på videregående, og så gikk jeg noe som het laboratoriefag, men så ville jeg ikke ut i lærling. Jeg ville ikke ut i industrien, det er ikke noe jeg kunne drevet med da. Dermed tok jeg almen påbygg året etter og fullførte det. Da viste jeg det til faren min, at jeg klarte første fasen av skolegang.

Foreldrene mine har kanskje ikke alltid forstått hvorfor jeg har tatt de valgene jeg har tatt, men de har alltid vært der for meg og støttet meg. Det er ikke mange indiske eller tamilske som gjør akkurat den biten der for barna sine.

Foreldrene har også vært opptatt av at Rohan skulle ha en god og trygg barndom og skjermet han fra ting de følte kunne være skadende. Han husker for eksempel en ungdomsklubb i nærområdet der de bodde. Det var et populært sted da han gikk i åttende klasse, men han var blant de som ikke fikk lov til å dra dit.

Der var det ofte mange tvilsomme personer som var kjent for å gjøre mye rart. Foreldrene mine ville ikke at jeg skulle være i nærheten eller blande meg bort i dårlige miljøer. Jeg er veldig glad for at de fulgte litt ekstra med og passet på meg.

 

Danset siden sine første skritt

De fleste kjenner Rohan som en livlig gutt som gjerne tar beina, og resten av kroppen, fatt og danser med hele sin sjel. Han har vært glad i danse hele livet, men tidlig i tenårene ble interessen utviklet til en aktivitet som han etterhvert begynte dedikere mye av fritiden sin til. Dansen ble for alvor hovedfokuset i livet hans.

Jeg har alltid danset og har blitt fortalt hele livet at «hey, du kan faktisk danse», det har gjort at jeg har fått selvtillit hele veien. Da jeg var yngre var det nesten ingen gutter på min alder som turte å danse. Men jeg selv har aldri følt noe feil ved det.

Jeg er en veldig følsom person, så jeg liker å uttrykke meg med dans. Hvis jeg for eksempel hadde hatt kjæreste og kranglet med henne, så hadde jeg dratt til studioet og settet på en låt som kanskje hadde minnet meg om henne og danset etter den. Du danser i takt og uttrykker følelsene dine. For meg er det en slags terapi. Jeg liker helst å være alene der, men jeg danser med andre i gruppe også.

Til tross for forventninger fra foreldre av kulturmessige grunner gikk det ganske så greit å fortelle foreldrene om hva han følte for dansen og hvorfor han ville fortsette å fokusere på det.

Det var litt vanskelig å fortelle det til faren min. Han forstod ikke helt moralen i dansen. Han så moralen i musikk og gitar, kampsport, tennis eller andre ting som var atletisk. Han så ikke helt for seg hvordan dans kunne være atletisk. Det var litt vanskelig for meg å forklare, men han så jo hvor mye tid jeg satt av til dansing og det var vel det som fikk han til å skjønne at jeg faktisk vil drive med dans og at jeg går inn for det.

 

Vant 20.000 kr i dansestipend

2009 ble året han begynte å satse for fullt med dans. Han startet på et fotballag hvor han ikke kjente noen, utenom en som het Olav. De fant fort ut av at de var danseglade begge to og bestemte seg for å slå seg sammen til en danseduo de kalte for Underdogs. Etterhvert meldte de seg på konkurransearrangementet UKM, Ungdommens Kulturmønstring, en plattform unge talenter ofte bruker for å vise hva de er gode for. Målet deres var å komme videre fra fylkesmønstringen til landsmønstringen, men det gikk dessverre ikke deres vei det første året.

Det var ganske frustrerende. Hver for oss hadde vi alltid oppnådd de målene vi hadde satt oss, men det klarte vi ikke sammen som en duo. Året etter bestemte vi oss for å skjerpe oss og øvde hver eneste dag. Vi tenkte bare trene, trene, trene. Vi fikk også vårt eget lokale. Det samme året nådde vi målet vårt, vi kom videre til landsmønstringa.

Da vi kom hjem igjen fra landsmønstringa, ville vi gjøre det igjen året etter. Det gjorde vi og vi vant også 20.000 kroner i stipend for godt talent. Vi var en av tre som vant det stipendet. Fra den dagen begynte vi å få henvendelser for booking fra overalt.

Det samme året fikk de en telefon fra Kulturfondet i Porsgrunn. Kulturfondet hadde gleden av å fortelle guttene at de ble tildelt 20.000 kroner i stipend fra dem også.

Det var sykt stort, for vi ble tildelt det stipendet sammen med Anders Vangen. Han har gjort utrolig mye for kulturområdet i Porsgrunn.

 

Gjør det stort med The Underdogs

I 2012 ville ikke Olav danse lenger, Rohan begynte å ta imot henvendelser på egen hånd. Etter en stund dannet han gruppa The Underdogs sammen med to andre danseglade gutter, sin mentor Hamid Karimi og Kebba Nije Secka. I dag fungerer de som en velkjent trio.

Vi gjorde noen mindre oppdrag en stund. Så fikk vi kontakt med Jørgen Snøås som spurte om vi ville opptre på Telemarkstreffet, som er russetreffet i Telemark. Det var også det samme året som jeg var russ. Vi takket selvfølgelig ja og fikk utrolig mange gode tilbakemeldinger fra folk. Allerede da dannet vi et nettverk. Etter det ble det mange fler oppdrag.

Dansetrioen ble også spurt om å opptre på Telemarkstreffet igjen året etter, da varmet de opp for selveste Karpe Diem. Etterhvert som tiden gikk bestemte han seg for at han ville gjøre noe mer med karrieren sin. Han hadde allerede fått et respektert rykte på navnet sitt som gav han et godt utgangspunkt.

Jeg ville ikke bare være kjent for navnet mitt, jeg ville vise hva jeg kan og hvem jeg er. Jeg vil ikke se ut som at jeg er ute etter oppmerksomheten, for det er jeg ikke. Jeg bestemte meg for å flytte til Oslo med en av danserne i gruppa Juice Crew på slutten av året. Juice Crew er idag svært kjent fra Norske Talenter. De er en gruppe som jeg har stort å takke. De var der for meg og hjalp meg dag for dag med dansingen. Vi tok alle danseklasser hos en gruppe som heter Quick Crew på et studio kalt Quickstyle Studio. Quick vant Norske Talenter i 2009, de har alltid vært forbildet mitt. For en fotballspiller ville det vært som å spille med Cristiano Ronaldo. Annenhver uke måtte jeg dra hjem til Porsgrunn for å jobbe for å kunne betale husleie. Det ble ganske slitsomt i lengden. Jeg fikk ikke mulighet til å ta alle klassene, men jeg tok de jeg kunne og jeg lærte sykt mye. De gav meg også stor selvtillit.

 

Underviser i dans over hele landet

I dag bor han for tiden hjemme i Porsgrunn. Han har dannet et enkeltmannsforetak kalt Rohan Raj Entertainment som gir han muligheten for å tjene penger på lovlig vis.

Vi får mange forespørsler i forbindelse med veldedighet. Vi kan ikke takke ja til alt, men vi tar det vi har mulighet til. Vi må tenke på at vi alle tre har jobber i tillegg som vi må ta hensyn til.

I år har Rohan sammen med Hamid og Kebba blant annet varmet opp for rapperen Dreamon og entertainer Triana Iglesias på pre-partyet til porsgrunnsbaserte Summerfade Festival og holdt en imponerende opptreden på Press Play Festival i Kragerø. Ikke bare opptrer han mye rundt omkring, men jobber også som dansekoreograf ved siden av. Han reiser rundt og underviser folk i alle slags aldere, alt fra små barn i 7-årsalderen og oppover til de eldre i 40-50-årene.

Dansekarrieren har imidlertid en fortsatt usikker fremtid.

Jeg har så klart lyst til å ta en høyere utdanning, jeg legger ikke skjul på det. Personlig vil jeg gjøre noe innenfor ingeniør. Men jeg er jo bare 20 år og vil nyte dette så lenge det varer. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen, men når tiden er inne kommer jeg til å sette meg på skolebenken igjen.

Publisert: 04.11.13

Kommentarer