Warning: Use of undefined constant THEME_URL - assumed 'THEME_URL' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/e/9/b/lindhagen.no/httpd.www/wp-content/themes/sondre/single.php on line 10 Stian Thorbjørnsen – Sondre Lindhagen
Sondre
Lindhagen

Stian Thorbjørnsen

Stian Thorbjørnsen

I Fredrikstad møter jeg musiker og entertainer Stian Thorbjørnsen. Restauranten vi sitter på er alt for fin for anledningen, det var likevel det roligste stedet vi kunne finne i den lille byen. Vi sitter med hver vår beskjedne kaffe mens vi er omringet av sultne folk i pologensere med storslåtte middager. Der får jeg høre om Stians svært varierte livshendelser, en reise du aldri har hørt maken.

 

Stian ble født i Fredrikstad en kjølig vårdag i 1982. Han var alenebarn frem til foreldrene skilte seg da han var ti år, da fikk både mor og far to barn på hver sin side og giftet seg på nytt i ettertid.

Familien min var en veldig bra gjeng. Jeg har alltid fått lov til å utforme meg, til å gjøre for det meste som jeg ville. Men samtidig hadde jeg en ganske streng oppvekst, jeg var sent ute med å få lov til å sove hos kompiser og sånne ting. Jeg ventet to år med å drikke, etter at kompisene mine startet med det. Det tar nok mamma som en personlig seier.

På ungdomsskolen likte han å eksperimentere med sin identitet og kledde seg gjerne i en tanke uvanlige antrekk på skolen.

Jeg gikk en periode med mye syke klær. Noen ganger i uniformer fra Rema 1000 og Røde Kors og dressjakker. Jeg bare fant på min egen stil. Mamma oppfordret meg jo alltid til å være meg selv, men jeg skjønner henne godt om hun var litt engstelig da.

 

Snekkerdrømmen lagt på hylla

Da han fylte 16 år flyttet han til Oslo for å jobbe i byggebransjen, nemlig familiefirmaet til faren sin. Der trivdes han derimot ikke så godt som han håpte på.

Jeg ble drittlei jobben som snekker. Ambisjonen den gangen var å ta over firmaet til pappa, men jeg fant fort ut av at hvis jeg skulle overta familiefirmaet så burde jeg stå frem som et godt eksempel. Men jeg gav vel egentlig blanke faen og prøvde å sluntre unna mest mulig, og det er jo ikke noe godt eksempel.

 

Tjenestegjorde i Kosovo og Afghanistan

Tre år senere bestemte han seg for å begynne et nytt kapittel i livet ved å melde seg til tjeneste i Forsvaret.

Da man kom inn på sesjon skulle man si hva og hvor man ville. Så jeg tenkte jeg bare skulle si noen syke ting til hun sesjondama. Jeg sa at jeg ville lengst mulig vekk og ville gjøre det verste de hadde å by på. Hun satt bare der og måpa da hun så utseende mitt. Jeg hadde langt hår og slitte klær, så jo ut som en slask. To måneder etterpå sendte de meg opp til Storm i Nord-Norge. Jeg var ganske gira og villig til å bli med på alt.

Etter en stund spurte troppssjefen om han var interessert i utenlandstjeneste i Kosovo, noe han takket ja til uten å nøle. Hele 150 kandidater ble kortet ned til kun 30, blant dem var Stian. Han tjenestegjorde i Kosovo de neste 13 månedene og var en del av de fredsbevarende styrkene.

Det oppstod fortsatt endel konflikter mellom serberne og albanerne selv om krigen offisielt var over.

Kosovo var litt av en opplevelse. Jeg var fortsatt tenåring og vi hadde nok våpen til å utslette en hel landsby liksom. Jeg har tenkt på det i ettertid at her i Norge går politiet rundt ubevæpna, mens som 19-åring blir du kasta inn i Kosovo med så mye ammunisjon du vil ha. Det blir litt bakvendt. At man må gå gjennom en lang politiutdanning for å bære våpen, mens i militæret er det mye lettere.

Tiden hans der er noe han sent vil glemme. Han rakk å oppleve mye forskjellig i løpet av det snaue året. Han tilbragte også noen dager ved flyplassen i Makedonia mens det fortsatt var borgerkrig i nærheten.

Jeg husker mest småting fra oppholdet mitt. Ei lita jente ble påkjørt og de tok henne med inn i bilen for å kjøre henne til nødhjelp. Jeg så skoene hennes som lå hundre meter oppi gata og hørte skriket hennes inni den bilen.

Også hele den situasjonen i Kosovo, serbere og albanere som hatet hverandre så intenst. En serbisk lærer som hadde pælma en håndgranat inn i en albansk barnehage, liksom. Ingen var noe bedre enn de andre, begge sidene var like gærne.

Stian og patruljen hans gjorde et forsøk på å lette den anspente stemningen ved å arrangere en fotballturnering. Både sigøynere, albanere og serbere deltok.

Ungene spilte fotball sammen og koste seg. På tribunen var det full krig blant foreldre som sloss. For meg så sa det veldig mye, at her trengs det et generasjonsskifte.

Etter tjenestetiden var ferdig dro han hjem igjen til Norge. Men det tok ikke lange tiden før han dro ut i tjeneste igjen, denne gangen gikk turen til Afghanistan.

Der var situasjonen litt annerledes, for da var trusselen rettet direkte mot oss. Vi var vel rundt 20 stykker som patruljerte der i området rundt Kabul. Folk fra internasjonale styrker døde hver dag og en av våre verste fiender var veibomber som man ikke har sjans til å forsvare seg mot. Vi stod midt i det.

 

Mistet medsoldat i strid

Så skjedde det noe han lenge hadde fryktet ville skje.

En dag ble en kompis av meg drept. Han var vel den første som ble drept i krigshandling der nede. Han fikk en RPG-granat i brystet. Da var jeg langt nede etterpå, og jeg kjente et stort hat der og da. Vi snakket med noen amerikanske soldater der nede som tidligere hadde vært i Irak. De hadde mistet 70 kompiser. Mens vi mistet én. Det må gjøre noe med hodet ditt. Jeg tror det gjorde noe med meg som person.

 

Begynte med musikk etter hjemkomsten

Etter en stund kom han seg tilbake til hjemmetrakter i Fredrikstad. Han bestemte seg for å gjenoppta kontakten med en gammel kompis, Lasse Jensen, som han spilte mye musikk med tilbake i ungdomstiden. De dannet en duo de kaller for Staysman & Lazz. Året var 2007, da hadde de en ambisjon om å spille èn konsert i året.

Jeg har vært interessert i musikk hele livet. Skrev sangtekster allerede da jeg var fire-fem år. Jeg og Lasse har kjent hverandre hele livet.

Jeg lagde en låt som heter «Uten sko» og da dukket det opp noen folk som hadde troa på ting. Så meldte vi oss på Se og Hør’s Sommerstjerner i 2010. Der satt Ole Evenrud, kjent som Ole I’Dolet, i juryen og elsket «Uten sko». Vi vant en plass på turnèen til Se og Hør. Ole så nok at vi var gira på å spille og hjalp oss å komme litt videre i musikken. Det året hadde vi vel 90 konserter.

 

Takket først nei til realityserier

I 2011 begynte han å tjene såpass gode penger på musikken at han kunne slutte i sin daværende jobb på Shell. Dermed kom han i en tilværelse hvor han følte seg ganske så fornøyd. Stian hadde nå blitt godt kjent for sine opptredener og sin scenepersonlighet. Etterhvert begynte forespørsler fra realityshow å trille inn en etter en.

Jeg sa først nei til Paradise Hotel, Big Brother, Robinsonekspedisjonen og endel andre mer løselige prosjekter.

Litt senere i oktober kom enda en forespørsel fra Paradise Hotel. De lette vel etter noen som kræsjet litt med de typiske deltagerne. Så jeg tenkte at jeg like greit kunne dra inn på casting. Jeg visste jo fra før av at scenetalentet mitt da ville synes. De ringte et par måneder senere og sa jeg var med.

 

– Dama vil nok kalle meg psykopatisk

I 2012 ble han dermed en av deltagerne i den høyt omstridte realityserien som ble sendt på TV3. Blant alle de andre deltagerne skilte Stian seg noe ut fra mengden. Mens alle andre hadde den typiske trenekroppen med muskler og vaskebrettmager kom han med en litt mer fyldig form. Dette ble han svært kjent for, samt sin utrolige scenepersonlighet som stadig fant på mye hopp og sprell.

Det eneste talentet jeg tør å si at jeg har, det er scenetalent. Det å stå med mikrofonen på en scene, det er så komfortabelt at det er helt merkelig. Samme greia skjer når jeg er med i realityshow, det er den scenemodusen. Da viser jeg frem Stian uten bekymringer, som ikke tenker på ting som skjer utenom. Da er jeg superjovial og ofte midtpunktet. Det er som å sette på en maske. Stian på scene og reality er ikke som den virkelige Stian privat. Dama mi vil nok sikkert kalle meg for psykopatisk, for hun ser jo forskjellene ganske tydelig.

Også er jeg jo veldig konfliktsky. Da jeg var med på Paradise Hotel og ble intervjuet av tv-teamet ble jeg bedt om å fortelle hva jeg virkelig mente om de andre deltagerne, men jeg sa at jeg likte alle. Da ble de forbanna og sa at jeg løy.

 

– Ligg gjerne med hele hotellet, men ikke vær slem

De fleste vil nok ha en tendens til å si at muligheter for fremtidige karrierer ender i det man velger å være deltager i slike realityshow. For Stian var det igrunn ingen vanskelig avgjørelse og tar det hele med ro.

Det er en del ting man må tenke på. Tenk på de verste sidene dine, om du vil at hele Norge skal se de. Flertallet vil ikke klare et opphold der inne uten å vise de verste sidene sine på et eller annet tidspunkt. Jeg som er både konfliktsky og tålmodig, følte ikke at jeg hadde så mye å risikere. Foreldrene mine backet meg uansett. Et veldig godt poeng pappa fortalte, han sa «Stian, ligg gjerne med hele det hotellet der, men ikke vær slem mot noen andre». Det å ligge med folk er jo noe av det mest naturlige i hele verden, men visst jeg hadde baksnakket folk og vært et rasshøl, da hadde jeg tråkket på alle de verdiene foreldrene mine har lært meg i oppveksten. Jeg lå forøvrig ikke med noen heller.

Men det å være Stian uten bekymringer rundt på turnèer og møte folk som forventer at han skulle være han fra tv, det blir slitsomt i lengden.

Jeg kan ikke være han hele tiden. I noen perioder blir jeg litt lei. Noen ganger er det best å lande på jorda en stund.

Det at jeg har disse to sidene ved meg selv, sånn tror jeg det har vært hele livet. For eksempel med skole og alt som er. Bytte klasse, møte nye folk og sånt. Kanskje det er en beskyttelsesmekanisme hele greia. Kanskje selvtilliten min egentlig ikke er så gigantisk som den kan fremstå.

 

Valgte musikken fremfor andre jobbtilbud

Etter sesongen av Paradise Hotel var over fikk Stian mellom 50 og 60 jobbtilbud. Altså det stikk motsatte av det mange kritikere skulle trodd. Likevel valgte han å fortsette for fullt med musikken.

Publisiteten etter Paradise har hjulpet endel på musikkfronten, selv om det ikke var hensikten i det hele tatt da jeg meldte meg på. Jeg har nå to platina, en gull og den siste singelen går straks til gull. Dette har skjedd på ett år, så det er helt insane.

Stian har også klare ambisjoner når det gjelder fremtiden, og ser på den som svært lys.

Hvis jeg skal kalle det fremtidsplener, så må det være å stabilisere ting og hverdagen litt. Nå går det litt bedre, siden jeg har signa litt kontrakter og det ser ut som tv-selskaper tilpasser seg. Min ambisjon på sikt er å jobbe med noe jeg kan erfaringsmessig i underholdningsbransjen.

Jeg har også lyst til å hjelpe unge artister.

For tiden er Stian stadig vekk aktuell med nye låter som i løpet av kort tid har flere millioner avspillinger. Han er også deltager i realityshowet Robinsonekspedisjonen, hvor laget hans består av tidligere deltagere fra Paradise Hotel. Laget de konkurrerer mot er tidligere deltagere fra nettopp Robinson.

Uavhengig av hvilken side av Stian du blir kjent med er det en ting som er helt sikkert; du kommer til å bli sjarmert i senk uansett.

Publisert: 07.11.13

Kommentarer